Drama

Ordet drama er gresk og betyr ”noe som framstilles” - handling.
Drama er for det meste skrevet med tanke og de fleste forbinner det med et skuespill eller et teaterstykke. Det fins også drama som er skrevet for å leses som ikke er laget for teaterscenen. Det kalles for leserdrama. Ett leserdrama skiller seg fra dramatisk dikting ved at drama for det meste består av replikker, og at den er skrevet for å bli fremført. Drama kan være alt fra dramatikk, skuespill, framføring, litteratur som er formet i dialogs form av to personer til en åpen og fri improvisasjon. Det dramatiske spill bygger på menneskets evne til perspektivbytte gjennom å ta på seg en rolle i en situasjon og den kreative utforskningen som denne rollen åpner for, er kjernen i drama.

Rollemodellering

Rollemodellering er når man former seg selv til en rollefigur som utrykker følelser og handling med handling, kropp og ansikt. Rollemodellen kan ta utgangspunkt i et tema som en fortelling, eventyr, eller en novelle etc. Når man skal gjenskape en rollefigur må man sette seg inn i det, og gå inn rollefiguren psykisk og fysisk. Den fysiske modelleringen er en konkret oppfattelse av personen/rollemodellen og den psykiske er det personen/rollemodellen tenker og føler.

Tablå og bildeteater
Tablå og bildeteater bygger på rollemodellering og frysbilder. Og lage et tablå eller et frysbilde vil si at personer rollemodellerer seg selv eller andre personer i forhold til et tema eller en situasjon. De som blir rollemodellert blir stående helt i ro som et frysbilde. I tablå er man primært opptatt av å utforske forholdene mellom rollefigurene i de forskjellige situasjonene.

Dramaets opprinnelse

Dramaet som sjanger oppstod i den greske antikken med utgangspunkt i religiøse ritualer og seremonier. Hovedformene som skilte seg ut etter hvert ble kalt komedie og tragedie. Tragedien endte i hovedpersonens nederlag eller undergang. Komedien var et humoristisk stykke med masse overdrivelser. Det fantes også en tredje kategori med navn ”storyspill”. Det var et muntert og uhøytidelig med handling fra gudelæren. Denne dramaformen falt etter hvert bort.

Historien

Antikken:
Historisk synes drama å ha sine forutsetninger i det dramatisk-mimiske elementet. Menneskene forsøkte gjennom sine ritualer å påvirke overnaturlige makter med dans og sang, mimisk utført av personer som skjuler sin identitet bak kostymer og masker. De to hovedformene tragedien og komedien sprang ut av Dionysos-dyrkelsen i Athen på 500-tallet f.Kr. I tragedien opptråde satyrer, menn kledd som bukker. Det ble holdt konkurranser om de beste skuespillertekstene. Tragedien ble formet som tre skuespill, guder, helter etterfulgt at et komisk satyrspill. Komedien bestod opprinnelig av grove farseløyer med menn kledd som dyr.

Middelalderen:

I middelalderen representerte et brudd med den antikke tradisjonen. Hovedtypen var mysteriespill, som hentet sitt stoff fra Bibelens beretninger. Felles for middelalderskuespillerne var at de ikke tok hensyn til regler for komposisjon og oppbygning.

1700- og 1800-tallet:

En reaksjon mot de klassisistiske idealene var 1700-tallets ”borgerlige drama”, som skildret vanlige samtidsmennesker som regel i rørende og sterkt sentimentale situasjoner. I en annen halvdel av 1800-tallet gjorde for alvor samtidsdramaet sitt inntog. Under samfunnsutviklingen oppstod det en ny form for intrigedrama kalt ”la piece” Som Henrik Ibsen stod sentralt i. Han ga det borgelige dramaet en ny dimensjon ved å bruke den retrospektive teknikken vi kjenner fra den klassiske tragedien.

199-tallet:

Fra omkring 1900-tallet begynte dramatikere å søke sitt stoff i legende, drøm og visjon. Surrealismens og dadaismens dialog, groteske situasjoner fordreide virkeligheten som kom foreløpende for absurdismen etter andre verdenskrig. Den absurde drama beskriver en irrasjonell verden, det menneskelig handlig virker meningsløs. I utviklingen av dramaet på 1900-tallet var amerikanske dramatikere veldig betydelige.
Sentrale begrep innenfor drama
- Monolog = betyr enetale.
- Dialog = En samtale mellom to eller flere personer.
- Replikker = Gjennom replikkene i monologen/dialogen får man informasjon om handlingen i dramaet. Vi får vite gjennom replikkene hva personene tenker, føler, handler og reagerer.

- Pantomime = Er drama uten replikker. Handlingen kommer frem gjennom handling og ansiktsuttrykk.
- Retrospektiv teknikk = Er et virkemiddel som består av tilbakeblikk på en periode. Gjennom perioden kan en dramatiker la publikum få ta del i en årelang konflink.

Dramatikse sjangere

- Monologen er en tekst som framføres.
- Sketsjen er en kort komisk framføring på film eller et teater.
- Enakteren er teaterstykke hvor handlingen foregår i èn akt.
- Femakteren er et stykke hvor handlingen foregår over fem akter.
- Tragedien er en teatersjanger som har en trist handling og som ofte starter eller slutter med en tragedie.
- Komedie er et muntert skuespill med en lykkelig start eller slutt. I denne sjangeren blir humor tatt i bruk.
- Absurd teater er en sjanger hvor dramatikken ikke blir brukt. Handlingen er meningsløs og absurd.



Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/Drama
http://www.snl.no/drama
http://www.dramaiskolen.no/sider/tekst.asp?side=12&submeny=Hva%20er%20drama
http://litera1no4.tripod.com/dramahistory.html
http://images.google.no/images?q=drama&oe=utf-8&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a&um=1&ie=UTF-8&source=og&sa=N&hl=no&tab=wi

Samisk religion

Hva trodde samene på før?

• Det man vet om den gamle samiske religionen har man for det meste fra nedskrivinger av prester og misjonærer, og er derfor preget av kristne verdier og idealer. Samenes gamle religion var en naturreligion. Naturreligion og bestod av flere guder. De trodde på ånder og at naturen var besjelet og Sjamanisme. Sjamanisme er ikke en religion, men en viktig praksis forbundet med en bestemt måte å kontakte oversanslige virkelighetsplan for å avhjelpe forskjellige krisetilstander. Sjamanen, eller noaiden var samenes prest. Han hadde en angivelig og en spesiell kontakt med åndeverden og hevdet at han hadde urkreftene i universet og kunne foreta åndelige ”reiser” i form av ritualer. Den aller eldste samiske religionen var svært knyttet til veidesamfunnest livsform. Religionen var preget av ritualer forbundet med jakt, fangst og reindrift. Ritualene ble utført ved seider, altså hellige steder i naturen.



• Sjamanens viktigste redskap var runebommen også kalt trolltrommen.
Dette var en veldig viktig gjenstand i den førkristne samiske kultur og religion. Den ble brukt til akkompagnement for joik og sjamanse. Sjamanene brukte den for å komme i ekstase eller kontakt med ånderverden. Rubebommen var alltid oval. Den ble som oftest lagt i trommeskinn og var dekorert med ulike farger og guder. Den viktigste guden for samene var sola. Den var alltid i midten eller øverst på runebommen. Når sjamanen skulle spå åndenes vilje og om framtiden, la han en finger på trommeskinnet og slo med en trommepinne av reinhorn. Ringen bevegde seg da mellom de ulike figurene rundt gudene, så ble åndenes vilje og mening med framtiden tolket av sjamanen.

• Sjamanismens verdensbilde:

- Natur og livsvesener besjelet med liv og vilje.
- Sjel og kropp kan adskilles, sjelen kan forlate kroppen.
- Tilværelsen består av ulike verdener ordnet i en hierarkisk struktur.
- Åndelige vesener befolker de ulike verdene.
- Sykdom har sin årsak i forhold til knyttet til andre verdener.
- De ulike verdene er bundet sammen.
- Kontakt med andre verdener utøves i en ekstatisk tilstand.



• Et grunnleggende element i religionen deres var at alt som levde, hadde minst to sjeler. En sjel som var knyttet til kroppen deres og en frisjel som fantes utenfor kroppen deres. Den som fantes utenfor kroppen ble oppfattet som en beskyttet som en beskytter og en vokter for livet. Videre mente samene at dyrene var likestilt med menneskene, og at man skulle respektere dem. Av alle dyrene var bjørnen den viktigste.



• Et fremtredende trekk ved samenes gamle tro var troen på det ”underjordiske”.
I visse fjell og andre naturformasjoner bodde underjordiske vesen som levde og virket på samme måte som samene selv. Men hos de underjordiske var det større jordisk rikdom, større menneskelig lykke. De underjordiske levde et bedre liv med større fullkommenhet. Samene kunne ikke eie disse vesenene. De kunne få dem i arv, ofret dem til seg, joike dem i sin makt eller kjøpt dem av noen andre. Det viste høy status og eie en underjordisk. De underjordiske ble kalt Savje og Sivo.



Hva tror samene på nå?

• Ganske tidlig kom samene i kontakt med kristendommen. Først oppstod kontakt med den katolske kirken i tiden før reformasjonen, rundt 1160. Senere oppstod kontakt med den ortodokse kirken i Russland (første ortodokse forkynnelse i 1391). På 1700-tallet ble kristen misjon et statsanliggende, avguderi ble sett på som en fare for staten. Strategien som ble brukt for å få bukt med samenes avguderi, var blant annet å vinne samenes fortrolighet, vise at samenes guder var onde og at avgudsdyrkelsen medførte guds verde. Opp gjennom årene har samene blitt utsatt for svært dårlig behandling av norske myndigheter og spesielt når det kommer til deres religion. Det er vanskelig å si hvor mange samer som er medlemmer i statskirken nå, men 80% av de som står i samemantallet, feirer konfirmasjon og andre kristne tradisjoner, noe som er mer enn det de norske gjør.

• I dag så har vel den gamle religionen mer eller mindre blitt visket ut. Samene konverterte til kristendommen når misjonærene kom, og kristendommen har vært samenes religion siden den tid. Samene i Norge fikk høyere status innen det norske kirkeliv ved opprettelsen av Det samiske Kirkeråd.

• Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet i 1992. Rådet består av åtte medlemmer med representanter fra sør-, lule- og nordsamiske områder, fra Sametinget, Kirkerådet og Bispemøtet. Sekretariatet for Samisk kirkeråd har tre ansatte. De møtes 3 ganger i året på forskjellige steder med samisk tilknytning. Leder for perioden 2003-2007 er lulesamen og læstadianeren Oddvar Andersen.

Intervju med Osman Zulquarnain

Hvor lenge har du bodd i Norge? Hvordan har det påvirket deg?
Jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg blir selvfølgelig påvirket pga andre omgivelser enn det vi har i Pakistan. Jeg er derfor ikke så opptatt av å holde på de tradisjonene og ritualene som en gjør til vanlig i Pakistan. Foreldrene mine derimot er mye mer nøye på å holde på tradisjonene.

Nevn 3 ting som skiller ut Pakistan fra Norge?
- Fattigdom: Her i Norge får du trygd, mens i Pakistan er det veldig svart og hvitt. Er du fattig så forblir du fattig, det er ingen som hjelper deg med noen slags resurser.
- Alkohol: Ingen av de som tilhører Islam skal drikke, det er egentlig helt uaktuelt, men politikere gjør dessverre unntak og drikker veldig mye faktisk.
- Mat: Den store forskjellen når det kommer til mat, er at vi ikke spiser svin/gris.

Hvordan syn har familien din på en kjæreste og alkohol?
Syn på Kjæreste – Det er ganske forskjellig fra familie til familie. Noen familier mener det ikke skal være lov å være i forhold med personer som ikke er muslimsk og andre mener noe annet. Familien min mener jeg selv skal få bestemme hvem det skal være og om det skal være norsk eller pakistansk.
Synet på Alkohol – er så å si akkurat det samme som kjærligheten. Den varierer fra familie til familie. I min familie er reglene de samme som i de fleste norske hjem.

Hvordan feirer dere høytidene? Noen forskjell fra Norske høytider?
Hvert år holder vi noe som heter ramadan hvor vi må faste i 30 dager. Under ramadan kan vi ikke spise før solen går ned. Selve ramadaen er ingen høytid, men dagen etter den er ferdig er en høytid og kalles eid. Vi har to eid i året. Den første kalles fore-eid og feires slik som julaften.(på arabisk heter den eid ul fitr) Denne holdes dagen etter. Den andre Eiden holdes to måneder etter fasten og feires på lik måte. (på arabisk heter den eid ul Adha)
Vi feirer ikke konfirmasjon.
Hvis noen gifter seg i Pakistan er det veldig stort og kan vare i rundt fem dager.

Religion og kvinnesyn?
Jeg ber hovedsakelig en gang om dagen mens foreldrene mine ber tre ganger om dagen. Jeg går også i moskeen i høytidene.
I mange muslimske land har mennene mer ansvar enn kvinnene, men slik jeg er blitt oppdratt er kjønnene likestilt. Hjemme hos meg deler foreldrene mine på Oppvasken.

Sammendrag av Islam

• Fakta om religionen Islam
Islam er den nest største verdensreligionen etter kristendommen Den er også den nest største religionen i Norge, med til sammen ca. 1,5 milliarder tilhengere. Religionen baserer seg på Koranen og profeten Muhammeds lære, som danner hele grunnlaget for slam.

• Helligdager & Høytider
Muslimenes hviledag er fredag, akkurat som vi har vår hviledag på søndag. Da går de fleste i Moskeen slik vi går til Kirken. Muslimene feirer to viktige høytider i året, disse kalles Eid.

• Ritualer
Bønn er en viktig del av den islamske troen, og blir utført flere ganger daglig. For en praktiserende muslim er det like vanlig å be fem ganger om dagen, som å spise eller sove. Gjennom bønnen styrkes deres tro og forholdet til religionen. Bønnen kan gjøres nesten hvor som helst, både i hjemmet, i moskeen eller på arbeidsplassen, unntatt rituelt urene steder som toaletter. For at bønnen skal være korrekt må man ha vasket seg på en bestemt måte, og klærne bør være rituelt rene. Det blir også brukt et spesielt bønneteppe når man skal be mot mekka, og et kompass kan være greit å ha for å vite hvilken retning en skal be mot.



• Klær
Muslimer kler seg ulikt ut ifra hvilket land de bor i. Hvert land har sitt særpreg på klesdraktene. I enkelte land, som bla. Saudi-Arabia er det veldig strenge regler som sier at kvinner skal dekke hele ansiktet, disse hodeplaggene kalles burka. Muslimer som bor i Norge kler seg stort sett som nordmenn flest, men bærer kanskje et skaut eller Kufi på hodet, men dette er veldig forskjellig fra familie til familie. Men når muslimene skal be, må de følge det faste mønsteret samme hvor de bor i verden.

• Mat & drikke
Muslimene spiser egentlig så lite som de kan, de skal ikke bli skikkelige mette. For ifølge Muhammed skulle magen bestå av 1/3 vann, 1/3 mat og 1/3 ingenting! De mener at ved å be bordbønn og være måteholdne og nøktern, virker det inn på sjela deres.
Halal betyr lovlig mat, som vil si kjøtt som er slaktet i Guds og Allahs navn, mens Haram er mat/drikke som ikke er lov til å spises, som f.eks. kjøtt av gris og all alkohol, også mat som inneholder alkohol i er forbudt.



• Syn mellom kvinner og menn
Kvinnene i Pakistan blir undertrygt og nedprioritert i forhold til menn.
Moskeene har egne bønnerom for kvinnene, ofte atskilt med tepper/forheng. Kvinner og menn blir også holdt atskilt og ved store arrangementer og høytider, en av grunnene til dette er at det blir ofte fullt i moskeen. Derfor er det praktisk å løse det med hver sin dag. Det er mennene som regjerer, men ved spesielle arrangementer som religiøse foredrag, kan kvinnene ha hele moskeen for seg selv, da er det forbudt for menn. Jentene skal læres opp i matlaging og kvinneliv. Kjønnsrolle mønsteret er tradisjonelt, men flere kvinner gir ikke inntrykk av tvang, heller snarere en plikt.

• Giftemål
I følge muslimsk tradisjon er ekteskap den aller viktigste hendelsen i livet. En mann som gifter seg blir sett på som en som har oppfylt halve religionen. Det er familiene som forhandler frem ekteskaps avtalen. Begge parter må samtykke, jentene har teoretisk sett en mulighet til å nekte å gifte seg med en familien har funnet.
Seksualiteten innenfor ekteskapet sees på som noe positivt. En mann har altså plikt til å ligge hos sin kone hver fjerde natt. Og en gift kvinne har ikke lov til å nekte sin mann seksuelle tjenester.

Juleoppgave

Julenissen, som i Norge ofte omtales som nissen, er en oppdiktet skikkelse i vestlig populærkultur, med røtter i gamle katolske tradisjoner og europeisk folketro.

Julenissen opptrer i forbindelse med julen, i Norge på Julaften. Skikkelsen blir gjerne framstilt som en eldre vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, ofte kledd i enten lang rød kappe eller en kort rød jakke. Han bærer også gjerne av store støvler og rød nisselue. Den moderne Julenissen kommer med gaver til barna, gaver han gjerne bærer i en sekk på ryggen eller har i en slede trukket av reinsdyr.

Julenissen har sitt utspring i den gamle helgenskikkelsen Sankt Nikolas og kom til Norge via Tyskland og Danmark først mot slutten av 1800-tallet. Navnet nisse kommer opprinnelig av Nils som er en forkortelse for Nikolaus. Sankt Nikolas var kjent for sine mange gode gjerninger og mirakler. I katolske land var det vanlig å dele ut gaver til barna på Nikoluasdagen. Da gikk St. Nikolaus rundt med gaver og spurte barna om de hadde vært snille. Barna hengte ut strømpene sine, og om morgenen fant de gaver i dem. Da hadde St. Nikolaus vært der om natten. Etter reformasjonen på 1500-tallet, mente en, i de protestantiske landene, at det var Jesus-barnet som ga gavene, og ikke St. Nikolaus. Derfor ble skikkelsen med gaver flyttet til julekvelden. I England og USA er St. Nikolaus kjent som Santa Claus.

Julenissen er i dag blitt en personifisering av jula og det mest utbredte verdslige julesymbolet i tiden før og i julehøytida. I følge norske og skandinaviske juleskikker deler julenissen ut julegaver på julaften. Under juleselskapet får mange barnefamilier besøk av en person som har kledd seg ut som julenissen og har med seg gaver.

Den amerikanske julenissenes vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet A visit from St. Nicholas fra 1823. Disse ble etter hvert utbredt internasjonalt, blant annet gjennom en serie populære reklametegninger fra Coca Cola på 1930-tallet. Den amerikanske Santa Claus-figuren har siden i stor grad erstattet tyske og andre nasjonale julenissevarianter, ikke minst som kommersiell reklamefigur.

Dikt av pakistanske veteraner i Norge.

Ved Oslo VO Smedstua har Bjørn Roar Byen dette året undervist en
rekke innvandrere i norsk, i prosjektet «Norskoffensiv i Groruddalen.
Han har vært lærer for innvandrere i snart to år og den mest fascinerende gruppen han har undervist for var de som kalles «40+». Dette er eldre pakistanere, fra 55 til 65 år. De var blant de første innvandrerne som kom til Norge i begynnelsen av 1970 årene. Dette har han valgt å skrive en bok om.

”De har ulik skolebakgrunn fra Pakistan, men de har aldri gått på skole her i landet. De har lært seg norsk gjennom samtaler med arbeidskollegaer. De snakket derfor stort sett et forståelig norsk, men uten riktig grammatikk. De begynte på norskkurset for å lære grammatikk, få et større ordforråd og lære mer om norsk kultur og samfunnsliv.”

Bjørn Roar forteller om da han utfordret elevene sine til å ta det norske språket et stort skritt videre ved å skrive dikt. Ingen av elevene hadde noensinne skrevet dikt før, verken i Pakistan eller her i Norge, så det å skulle begynne å gi uttrykk for følelser virket både skremmende og noe de var sikre på at de aldri ville få til.
I Boken skriver Bjørn Roar om en av elevene som fortalte om hvordan han hadde lovet sin mor å komme tilbake fra Norge så snart han hadde fått penger og blitt rik. Men dette tok mye lengre tid enn han hadde trodd, så en dag fikk han beskjed om at moren var død. Da han leste diktet sitt om savnet etter sin mor, satt flere av de andre elevene med tårer i øynene. Dette var følelser de kjente til. Dermed kom diktingen i gang blant alle de andre elevene også, og i løpet av noen uker hadde alle skrevet og levert hvert sitt første dikt, på norsk.






http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20(UDE)/Internett%20(UDE)/Bilder/skoler/oslovo_dikt_oslonaa_05_09.pdf