Ved Oslo VO Smedstua har Bjørn Roar Byen dette året undervist en
rekke innvandrere i norsk, i prosjektet «Norskoffensiv i Groruddalen.
Han har vært lærer for innvandrere i snart to år og den mest fascinerende gruppen han har undervist for var de som kalles «40+». Dette er eldre pakistanere, fra 55 til 65 år. De var blant de første innvandrerne som kom til Norge i begynnelsen av 1970 årene. Dette har han valgt å skrive en bok om.
”De har ulik skolebakgrunn fra Pakistan, men de har aldri gått på skole her i landet. De har lært seg norsk gjennom samtaler med arbeidskollegaer. De snakket derfor stort sett et forståelig norsk, men uten riktig grammatikk. De begynte på norskkurset for å lære grammatikk, få et større ordforråd og lære mer om norsk kultur og samfunnsliv.”
Bjørn Roar forteller om da han utfordret elevene sine til å ta det norske språket et stort skritt videre ved å skrive dikt. Ingen av elevene hadde noensinne skrevet dikt før, verken i Pakistan eller her i Norge, så det å skulle begynne å gi uttrykk for følelser virket både skremmende og noe de var sikre på at de aldri ville få til.
I Boken skriver Bjørn Roar om en av elevene som fortalte om hvordan han hadde lovet sin mor å komme tilbake fra Norge så snart han hadde fått penger og blitt rik. Men dette tok mye lengre tid enn han hadde trodd, så en dag fikk han beskjed om at moren var død. Da han leste diktet sitt om savnet etter sin mor, satt flere av de andre elevene med tårer i øynene. Dette var følelser de kjente til. Dermed kom diktingen i gang blant alle de andre elevene også, og i løpet av noen uker hadde alle skrevet og levert hvert sitt første dikt, på norsk.
http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20(UDE)/Internett%20(UDE)/Bilder/skoler/oslovo_dikt_oslonaa_05_09.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar