Samisk religion

Hva trodde samene på før?

• Det man vet om den gamle samiske religionen har man for det meste fra nedskrivinger av prester og misjonærer, og er derfor preget av kristne verdier og idealer. Samenes gamle religion var en naturreligion. Naturreligion og bestod av flere guder. De trodde på ånder og at naturen var besjelet og Sjamanisme. Sjamanisme er ikke en religion, men en viktig praksis forbundet med en bestemt måte å kontakte oversanslige virkelighetsplan for å avhjelpe forskjellige krisetilstander. Sjamanen, eller noaiden var samenes prest. Han hadde en angivelig og en spesiell kontakt med åndeverden og hevdet at han hadde urkreftene i universet og kunne foreta åndelige ”reiser” i form av ritualer. Den aller eldste samiske religionen var svært knyttet til veidesamfunnest livsform. Religionen var preget av ritualer forbundet med jakt, fangst og reindrift. Ritualene ble utført ved seider, altså hellige steder i naturen.



• Sjamanens viktigste redskap var runebommen også kalt trolltrommen.
Dette var en veldig viktig gjenstand i den førkristne samiske kultur og religion. Den ble brukt til akkompagnement for joik og sjamanse. Sjamanene brukte den for å komme i ekstase eller kontakt med ånderverden. Rubebommen var alltid oval. Den ble som oftest lagt i trommeskinn og var dekorert med ulike farger og guder. Den viktigste guden for samene var sola. Den var alltid i midten eller øverst på runebommen. Når sjamanen skulle spå åndenes vilje og om framtiden, la han en finger på trommeskinnet og slo med en trommepinne av reinhorn. Ringen bevegde seg da mellom de ulike figurene rundt gudene, så ble åndenes vilje og mening med framtiden tolket av sjamanen.

• Sjamanismens verdensbilde:

- Natur og livsvesener besjelet med liv og vilje.
- Sjel og kropp kan adskilles, sjelen kan forlate kroppen.
- Tilværelsen består av ulike verdener ordnet i en hierarkisk struktur.
- Åndelige vesener befolker de ulike verdene.
- Sykdom har sin årsak i forhold til knyttet til andre verdener.
- De ulike verdene er bundet sammen.
- Kontakt med andre verdener utøves i en ekstatisk tilstand.



• Et grunnleggende element i religionen deres var at alt som levde, hadde minst to sjeler. En sjel som var knyttet til kroppen deres og en frisjel som fantes utenfor kroppen deres. Den som fantes utenfor kroppen ble oppfattet som en beskyttet som en beskytter og en vokter for livet. Videre mente samene at dyrene var likestilt med menneskene, og at man skulle respektere dem. Av alle dyrene var bjørnen den viktigste.



• Et fremtredende trekk ved samenes gamle tro var troen på det ”underjordiske”.
I visse fjell og andre naturformasjoner bodde underjordiske vesen som levde og virket på samme måte som samene selv. Men hos de underjordiske var det større jordisk rikdom, større menneskelig lykke. De underjordiske levde et bedre liv med større fullkommenhet. Samene kunne ikke eie disse vesenene. De kunne få dem i arv, ofret dem til seg, joike dem i sin makt eller kjøpt dem av noen andre. Det viste høy status og eie en underjordisk. De underjordiske ble kalt Savje og Sivo.



Hva tror samene på nå?

• Ganske tidlig kom samene i kontakt med kristendommen. Først oppstod kontakt med den katolske kirken i tiden før reformasjonen, rundt 1160. Senere oppstod kontakt med den ortodokse kirken i Russland (første ortodokse forkynnelse i 1391). På 1700-tallet ble kristen misjon et statsanliggende, avguderi ble sett på som en fare for staten. Strategien som ble brukt for å få bukt med samenes avguderi, var blant annet å vinne samenes fortrolighet, vise at samenes guder var onde og at avgudsdyrkelsen medførte guds verde. Opp gjennom årene har samene blitt utsatt for svært dårlig behandling av norske myndigheter og spesielt når det kommer til deres religion. Det er vanskelig å si hvor mange samer som er medlemmer i statskirken nå, men 80% av de som står i samemantallet, feirer konfirmasjon og andre kristne tradisjoner, noe som er mer enn det de norske gjør.

• I dag så har vel den gamle religionen mer eller mindre blitt visket ut. Samene konverterte til kristendommen når misjonærene kom, og kristendommen har vært samenes religion siden den tid. Samene i Norge fikk høyere status innen det norske kirkeliv ved opprettelsen av Det samiske Kirkeråd.

• Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet i 1992. Rådet består av åtte medlemmer med representanter fra sør-, lule- og nordsamiske områder, fra Sametinget, Kirkerådet og Bispemøtet. Sekretariatet for Samisk kirkeråd har tre ansatte. De møtes 3 ganger i året på forskjellige steder med samisk tilknytning. Leder for perioden 2003-2007 er lulesamen og læstadianeren Oddvar Andersen.

Intervju med Osman Zulquarnain

Hvor lenge har du bodd i Norge? Hvordan har det påvirket deg?
Jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg blir selvfølgelig påvirket pga andre omgivelser enn det vi har i Pakistan. Jeg er derfor ikke så opptatt av å holde på de tradisjonene og ritualene som en gjør til vanlig i Pakistan. Foreldrene mine derimot er mye mer nøye på å holde på tradisjonene.

Nevn 3 ting som skiller ut Pakistan fra Norge?
- Fattigdom: Her i Norge får du trygd, mens i Pakistan er det veldig svart og hvitt. Er du fattig så forblir du fattig, det er ingen som hjelper deg med noen slags resurser.
- Alkohol: Ingen av de som tilhører Islam skal drikke, det er egentlig helt uaktuelt, men politikere gjør dessverre unntak og drikker veldig mye faktisk.
- Mat: Den store forskjellen når det kommer til mat, er at vi ikke spiser svin/gris.

Hvordan syn har familien din på en kjæreste og alkohol?
Syn på Kjæreste – Det er ganske forskjellig fra familie til familie. Noen familier mener det ikke skal være lov å være i forhold med personer som ikke er muslimsk og andre mener noe annet. Familien min mener jeg selv skal få bestemme hvem det skal være og om det skal være norsk eller pakistansk.
Synet på Alkohol – er så å si akkurat det samme som kjærligheten. Den varierer fra familie til familie. I min familie er reglene de samme som i de fleste norske hjem.

Hvordan feirer dere høytidene? Noen forskjell fra Norske høytider?
Hvert år holder vi noe som heter ramadan hvor vi må faste i 30 dager. Under ramadan kan vi ikke spise før solen går ned. Selve ramadaen er ingen høytid, men dagen etter den er ferdig er en høytid og kalles eid. Vi har to eid i året. Den første kalles fore-eid og feires slik som julaften.(på arabisk heter den eid ul fitr) Denne holdes dagen etter. Den andre Eiden holdes to måneder etter fasten og feires på lik måte. (på arabisk heter den eid ul Adha)
Vi feirer ikke konfirmasjon.
Hvis noen gifter seg i Pakistan er det veldig stort og kan vare i rundt fem dager.

Religion og kvinnesyn?
Jeg ber hovedsakelig en gang om dagen mens foreldrene mine ber tre ganger om dagen. Jeg går også i moskeen i høytidene.
I mange muslimske land har mennene mer ansvar enn kvinnene, men slik jeg er blitt oppdratt er kjønnene likestilt. Hjemme hos meg deler foreldrene mine på Oppvasken.

Sammendrag av Islam

• Fakta om religionen Islam
Islam er den nest største verdensreligionen etter kristendommen Den er også den nest største religionen i Norge, med til sammen ca. 1,5 milliarder tilhengere. Religionen baserer seg på Koranen og profeten Muhammeds lære, som danner hele grunnlaget for slam.

• Helligdager & Høytider
Muslimenes hviledag er fredag, akkurat som vi har vår hviledag på søndag. Da går de fleste i Moskeen slik vi går til Kirken. Muslimene feirer to viktige høytider i året, disse kalles Eid.

• Ritualer
Bønn er en viktig del av den islamske troen, og blir utført flere ganger daglig. For en praktiserende muslim er det like vanlig å be fem ganger om dagen, som å spise eller sove. Gjennom bønnen styrkes deres tro og forholdet til religionen. Bønnen kan gjøres nesten hvor som helst, både i hjemmet, i moskeen eller på arbeidsplassen, unntatt rituelt urene steder som toaletter. For at bønnen skal være korrekt må man ha vasket seg på en bestemt måte, og klærne bør være rituelt rene. Det blir også brukt et spesielt bønneteppe når man skal be mot mekka, og et kompass kan være greit å ha for å vite hvilken retning en skal be mot.



• Klær
Muslimer kler seg ulikt ut ifra hvilket land de bor i. Hvert land har sitt særpreg på klesdraktene. I enkelte land, som bla. Saudi-Arabia er det veldig strenge regler som sier at kvinner skal dekke hele ansiktet, disse hodeplaggene kalles burka. Muslimer som bor i Norge kler seg stort sett som nordmenn flest, men bærer kanskje et skaut eller Kufi på hodet, men dette er veldig forskjellig fra familie til familie. Men når muslimene skal be, må de følge det faste mønsteret samme hvor de bor i verden.

• Mat & drikke
Muslimene spiser egentlig så lite som de kan, de skal ikke bli skikkelige mette. For ifølge Muhammed skulle magen bestå av 1/3 vann, 1/3 mat og 1/3 ingenting! De mener at ved å be bordbønn og være måteholdne og nøktern, virker det inn på sjela deres.
Halal betyr lovlig mat, som vil si kjøtt som er slaktet i Guds og Allahs navn, mens Haram er mat/drikke som ikke er lov til å spises, som f.eks. kjøtt av gris og all alkohol, også mat som inneholder alkohol i er forbudt.



• Syn mellom kvinner og menn
Kvinnene i Pakistan blir undertrygt og nedprioritert i forhold til menn.
Moskeene har egne bønnerom for kvinnene, ofte atskilt med tepper/forheng. Kvinner og menn blir også holdt atskilt og ved store arrangementer og høytider, en av grunnene til dette er at det blir ofte fullt i moskeen. Derfor er det praktisk å løse det med hver sin dag. Det er mennene som regjerer, men ved spesielle arrangementer som religiøse foredrag, kan kvinnene ha hele moskeen for seg selv, da er det forbudt for menn. Jentene skal læres opp i matlaging og kvinneliv. Kjønnsrolle mønsteret er tradisjonelt, men flere kvinner gir ikke inntrykk av tvang, heller snarere en plikt.

• Giftemål
I følge muslimsk tradisjon er ekteskap den aller viktigste hendelsen i livet. En mann som gifter seg blir sett på som en som har oppfylt halve religionen. Det er familiene som forhandler frem ekteskaps avtalen. Begge parter må samtykke, jentene har teoretisk sett en mulighet til å nekte å gifte seg med en familien har funnet.
Seksualiteten innenfor ekteskapet sees på som noe positivt. En mann har altså plikt til å ligge hos sin kone hver fjerde natt. Og en gift kvinne har ikke lov til å nekte sin mann seksuelle tjenester.